En symaskins historie

For snart to år siden fikk jeg en julegave - i form av en symaskin. Den var ikke særlig dyr, men, åååå, så glad jeg ble, endelig skulle jeg lage masse på maskinen. Den ble ikke brukt med en gang, den stod på hobbyrommet og godgjorde seg litt. Hver gang jeg gikk forbi, sendte jeg den noen fine smil og sa: "Snart, snart skal jeg ta deg i bruk. Du skal få lage de vakreste tingene, både for å gjøre huset vårt fint og for å kle opp småenglene våre."

Lite ante jeg at symaskinen hadde helt andre planer, den hadde ikke lyst til å bo hos oss i det hele tatt, den ville tilbake til butikken. Da jeg endelig tok den frem, stolt som bare det - og tenkte - det er du og jeg, vi skal få det til, vi skal trylle, sammen vi - så oppdaget jeg til min skrekk at symaskinen ikke hadde samme planer som meg. Den ville rett og slett ikke sy, så der stod den, fastlåst med nåla nedi og på en måte fortalte meg, at hei, jeg kunne ikke bare komme her og komme her. Den ville tilbake. Så en dag kjørte min far den tilbake til butikken. Mannen i butikken tok i mot den og ga oss en ny maskin. Nå, tenkte jeg, skulle det trylles. Jeg kunne jo ikke få to maskiner etter hverandre som ikke ville bo hos meg.

Så for noen dager siden trakk jeg frem den nye symaskinen min. Nå skulle vi trylle frem de lekreste klærne til småenglene, i tillegg skulle vi sy masse til julemessa. Men til min store skrekk ville ikke denne maskinen heller arbeide sammen med meg og bo hos oss. Og nå er jeg litt lei av disse msakinene - denne må også tilbake til butikken og i stedet for at jeg skal la en ny av samme sorten få oppleve å trylle sammen med meg, så vil jeg heller ha pengene igjen og kjøpe meg en helt annen maskin. Jeg har fortsatt håp om at jeg skal finne en som vil jobbe sammen med meg. Og det haster.... julemessa nærmer seg.